En kontrollert panegyrisk anmeldelse av herr Jupskås:
"Bra
konsert med Jack White! Mannen spiller seff uten setliste og forteller
en eller to i bandet hva neste låt er sekundet før den begynner..
Lapsteel-duden så til tider rimelig forvirret ut, der han ventet på tegn
til om han skulle spille fele eller lapsteel på kommende låt, men
pokker så tighte de er når de kommer i gang! I det man begynner å tro at
alt er kaos så smeller de til med noen breaks som virkelig understreker
at alle vet nøyaktig hvor de er - det er imponerende, og en stor
opplevelse å se på nært hold. Men konserten i Berlin var likevel hakket
bedre, rett og slett fordi mye av det visuelle og lydmessige kom bedre
til sin rett i en stor sal der de får utnyttet alt utstyret. Blant annet
lyssettingen var ganske mye redusert på Sentrum i forhold til Berlin,
spesielt intropartiet som var helt vanvittig tøft i Berlin. Men 1 time
og 45 minutter på andre rad var en god kveld på konsert, og låtutvalget
var som alltid upåklagelig.
Kvelden ble avsluttet
med en opptur og en nedtur. Oppturen kom i det Seven Nation Army tonet
ut som siste låt, og Jack gikk frem til scenekanten og slengte ut
plekteret han avsluttet konserten og Europaturneen med, og yours truly
for første gang i mitt liv faktisk fikk snatchet et plekter! Alright! Og
ikke bare et som ble rasket av stativet og pælmet ut, men det som ble
brukt til å spille 7NA med. I don't sell jack shit!
Nedturen
kom litt senere, når jeg som eneste person sto utenfor utgangen med
vinyl i hånd når Jack forlater bygget, og han faktisk ikke ville signere
den... Lov å bli bittelitt skuffet da? Lærdom: helter er som regel best
på avstand. Men han er vel drittlei av å se alt han skriver på havne
til ågerpris på ebay...
Fin kveld okkesom, og jeg står først i køen neste gang JWIII kommer til byen også.
Men jeg hater ebay-haier og svartebørshaier, de kan alle drite og dra!"
