Sunn 0))) er et noe uventet band i min platesamling, men likevel et kjært navn for meg. De var dråpen som fikk meg til å renne over fra støymusikk og frijazz til black metal og doom. Jeg har fulgt dem med lys og lygte siden den gang og ikke bare genierklært deres musikk, men også mye av det de gjør som musikere under andre etiketter eller som sjefer i sitt eget plateselskap Southern Lord.
Sunn 0))) spiller ikke rock slik du kanskje forventer at den skal låte. Sunn 0))) spiller lyden av mørke og må også nytes i mørke. Derfor bryr jeg meg lite om låta på denne EPen heter Belülrol Pusztít eller Orakulum. Jeg gidder knapt nok nevne at denne musikken ble inspirert av en konsert de gjorde som del av en kunstutstilling og at CDen og vinylversjonen er helt forskjellige. Mylderet av deres utgivelser og spillopper får du finne frem i selv - det er tross alt halve moroa.
Jeg skal heller slå av alt lyset i stua og kun ha to stearinlys tent på bordet foran stereoanlegget. Jeg skal åpne en boks med Coke, ta frem penn og papir og skrive ned det jeg føler når jeg hører Sunn 0))) renne ut av høyttalerne som svartmalt honning.
Slå av lyset. Slå på rillene.
mørkt landskap
stein; ikke skog. svart lava.
gråstenkte urolige skyer lover dødt regn
øyne i himmelen ser meg
rundt meg står kappekledde skjeletter
gitarene er deres ljå
ikke skarpe, men seige av gjørme
hender heves mot himmelen
presten kaller demonen til seg
gitarene låser meg; lenkene
demonens mantra fanger meg
de jevne og trege gitarslagene høres som havet
store, late bølger langt fra dønningens endelikt mot klippene
cymbalen låter som torden
forløsende i sitt varsel om stormen som er på vei
lyden renner ut som sand av lufta
renner ned mellom sprekkene i parketten
etterlater seg kun minnet om mørke
[en slurk cola. snur plata]
storbyens metallnatt vekker meg
lyden av livet sover
kun maskiners døsige pust igjen i lufta rundt meg
den jevne pusten av sovende stål
sovende stål og fars hviskende trusler
som voggesang for en død sønn
ordene hans knirker
blodet har blitt til støv
byen vrir seg i søvne
vekkes av borrende tenner
tunnelene er blodårer av våt eksos
bybildet er død hud som vaskes av mitt blikk
hva vekker byen
hva våkner i dens mørke smug?
kalles eller stagges de av fars stemme?
jeg står stille - for redd til å løpe
nei, ikke redd - forført
forført av stemmen til far
den hviskende grusen
den jevne pusten og de knitrende borrene
til dyret byen har blitt
trommer. liv. skremmer monotonien vekk
vekk; men ikke bort
liv og blod sammen skremmer dyret
fjerner døden - ikke frykten
far går under asfalten
snart sover byen igjen
den jevne pusten av sovende stål
fars knitrende hvisken er temmet, men aldri borte
han kommer tilbake
Sunn 0))) for den uinnvidde:
- Altar: bandet gjør en skive med det japanske rockbandet Boris, Kim Thayil og diverese andre medmusikanter og låter tidvis "streit".
- Monoliths & Dimensions: et prakteksemplar av hvor godt droner kan låte. Bandet på sitt beste?
- Dømkirke: Konsertplate fra en konsert i Bergen Domkirke. Hey? Norge!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar